Vandrehistoriene om landsmøtene i Norsk lokalradioforbund er
mange. Det er ikke så mange årene siden de kommersielle og de idèelle radioene var så
i tottene på hverandre at det gikk på helsa løs for enkelte. Det er heller ikke så lenge
siden at "alle" var størst. På landsmøtet i 2000 f.eks snakket undertegnede med 5 forskjellige
radioer som alle hevdet at de var landet største.
Det meste av denne useriøsiteten er nå forsvunnet i lokalradiobransjen. Krigen mellom
de små og store er definitivt over, og grunnen til det er kanskje det som gir mest grunn til
håp for lokalradioene. De små radioene, inkludert både bygderadioer og religiøse radioer har
etter hvert blitt profesjonelle, om ikke i penger, så i holdning.
På et landsmøte som egentlig var litt kjedelig, og kanskje det er en sammenheng, var det
det samme å høre overalt, både fra radioene selv, utstillere og reklamebransje. Lokalradioene
har blitt mye mer seriøse, noe som blant annet medfører at de kjøper bedre ustyr ( og kan betale
for det ), de fremstår som mer ryddige ovenfor omverdenen og de lager ikke bråk på et landsmøte.
Antageligvis er det vi ser nå, en konsekvens av at bransjen tross alt er over 20 år gammel.
De opprørske tenårene er over, og de verste cowboyene er ute av markedet. Det er heller ikke
lenger noen stor motstand mot at det går an å tjene penger på radio, tross alt må alle ha
inntekter for å overleve.
Når det er sagt, virker det som om politikerne ikke er helt med ennå. Hvem husker ikke
en viss AP-sekretær som for få år siden hevdet at lokalradio kun skulle være for frivillige
idealister. Det virker som den politiske situasjonen er noe bedre, men fortsatt var det mange
som var temmelig fortvilet over politkernes holdninger til lokalradio.
Kom gjerne med din kommentar til dette, skriv din mening i
Forumet
|
