LES HELE RAPPORTEN HER: Lokalradiorapporten
Pdf-fil, kan ta tid å laste ned
SAMMENDRAG AV RAPPORTEN:
Arbeidsgruppen mener at et mangfold av lokalradioer fremdeles skal være et mål for
konsesjonspolitikken, og at det lokale innholdet bør stå sentralt. For å ivareta variasjonen av
lokalradioer, bør rammevilkårene legge til rette for en struktur som gir rom for et mangfold av
både kommersielle og ikke-kommersielle lokalradioer.
De enkelte hovedforslag og kapitler gjennomgås nedenfor.
Områdeinndeling og sendernettsstrukturer
Områdestørrelsene bør gi grunnlag for bærekraftig lokalradiovirksomhet med alternative
driftsgrunnlag og godt redaksjonelt innhold. Utgangspunktet er at lokalradioområder hvor
driften er bærekraftig i dag bør kunne videreføres. Arbeidsgruppens flertall mener at mulighet
til å velge ulike driftsgrunnlag er viktig. Følgelig bør det ideelle utgangspunkt være områder
som også kan gi grunnlag for drift på markedsinntekter. Prinsipielt sett bør derfor områder
som ikke har et tilstrekkelig markedsmessig inntektsgrunnlag utvides, selv om markedsdrift
ikke er eller skal være et mål for alle. Arbeidsgruppens mindretall, Thor Olav Reiersdal, er
enig i at det må tilstrebes driftsmessig bærekraftige områder, men at også ikke-kommersielle
inntektsgrunnlag omfattes av denne definisjonen. Arbeidsgruppen mener at det ikke bare er
befolkningsgrunnlag som er viktig for suksessfull lokalradiodrift, men at et område også må
utgjøre et naturlig handelsområde med en lokal kulturell identitet.
Arbeidsgruppens flertall anbefaler derfor følgende prinsipper for områdeinndeling. For små
konsesjonsområder hvor det ikke er ønskelig med eller frivillig tilslutning til en utvidelse
anbefales en løsning med samarbeid mellom konsesjonærer. I et samarbeid kan
konsesjonærene basere seg på en kombinasjon av egne og felles programflater. Det anbefales
at samarbeidsprosjekter prioriteres ved konsesjonstildeling. Konsesjon utstedes til hver enkelt
aktør i samarbeidet, som forpliktes å benytte denne i samsvar med samarbeidssøknaden.
Det anbefales at byer med umiddelbare randsoneområder som samsvarer med et naturlig
handelsområde med en felles lokalkulturell identitet, vurderes slått sammen. Hvorvidt
byområdet faktisk skal utvides på denne måten eller om randsoneområdene slås sammen i
andre geografiske retninger, vil måtte bedømmes konkret. Lokale forhold vil her være
avgjørende. For Oslo-området anbefales at et bestemt antall sendernett reserveres henholdsvis
kommersiell radio, nisjeradioer og åpen kanal.
I forlengelsen av forslaget om en utvidelse av konsesjonsområder, anbefaler flertallet at
frekvensplanen for lokalradio gjennomgås for å utrede mulighetene for å optimalisere
sendernettsstrukturen og således gi rom for flere sendernett og økt sendereffekt.
Arbeidsgruppens mindretall ved representantene fra Post- og teletilsynet anbefaler at aktørene
selv må vurdere områdestørrelsene innenfor de rammene som settes av begrensede
frekvensressurser og at endringer og tilpasninger kun skal skje etter aktørenes ønsker. Dette
mindretallet mener at Oslo ikke prinsipielt skiller seg fra lokalradioforhold andre steder i
landet, og at det også her bør være opp til aktørene å selv definere størrelsen på området. Når
det gjelder endringer i sendernett vil dette vanskelig kunne gjøres på grunn av dagens
pressede frekvenskapasitet og ressursbruk. Mindretallet foreslår derfor at eksisterende sendere
og senderpunkter benyttes i en eventuell planlegging av nye konsesjonsområder, samt at
sendereffekten beholdes på nåværende nivå.
I områder med ett sendernett og flere søkere anbefaler arbeidsgruppen at det tildeles
konsesjon til samarbeidskonstellasjoner. Subsidiært at kun én aktør gis konsesjon til
mesteparten av sendetiden, etter forhåndsdefinerte premisser. I tillegg kan det gis konsesjon
til mindre aktører som ikke ønsker mye sendetid. Siktemålet er både å gi nødvendige
driftsmessige rammer i form av sendetid og større forutsigbarhet for søkerne ved at rammene
for driften er kjent på forhånd.
I områder med flere sendernett anbefaler arbeidsgruppen at en eller flere av disse avsettes til
aktører som ønsker å sende hele døgnet (såkalt 24/7). Dette gir bedre driftsmuligheter,
kanskje særlig for kommersiell radio. Det gis ikke føringer for hvilken lokalradiotype som
foretrekkes ved konsesjonstildeling. For storbyområder mener arbeidsgruppen likevel at man
som for Oslo kan avsette bestemte nett for kommersiell radio.
Arbeidsgruppen anbefaler at radioteknisk dekningsområde angis som de formelle grenser for
konsesjonsområdeinndelingen for å skape samsvar mellom faktisk dekning og
konsesjonsområdets formelle grenser. For å sikre forutberegnelighet for alle parter, skal
dekningsområdet som utlyses og tildeles ikke endres i etterkant.
Arbeidsgruppen legger til grunn at hvilke områdeløsninger som velges for DAB vil virke
styrende på hvordan analoge områder bør innrettes, og mener derfor at det i utarbeidelsen av
prinsippene for områdeinndeling bør sees hen til de dekningsområder som planlegges for
digital radio.
Disse forslagene forutsettes å ligge til grunn for en påfølgende høring med forslag til konkrete
endringer. En konkret områdehøring bør utføres av myndighetene i samråd med
lokalradioaktørene på et tidspunkt hvor situasjonen for DAB er nærmere utredet.
Krav om programinnhold og lokal forankring
Arbeidsgruppens flertall mener at det bør innføres minstekrav til lokalt innhold for lokalradio,
med unntak av nisjeradioer. Samtidig må det stilles krav om egenrapportering av hvordan
kravet oppfylles. Ved innføring av minstekrav til lokalt innhold, mener arbeidsgruppens
flertall at videresendings- og samsendingsbegrensningene kan oppheves. Det anbefales heller
ikke restriksjoner på produksjonssted.
Arbeidsgruppens mindretall ved Post- og teletilsynet er av den oppfatning at innholdskrav er
vanskelige å sette og å håndheve og er i tvil om det er i overensstemmelse med ekomloven å
sette slike krav.
Tildelingsprosess for konsesjoner
Arbeidsgruppens flertall vil anbefale at utlysningsprosessen for lokalradiokonsesjoner fortsatt
skal foregå som i dag, ved såkalt skjønnhetskonkurranse. Utvelgelsen baseres på format, som
gjøres til vilkår for konsesjonen. Format innebærer ikke detaljerte innholdsbeskrivelser, men
skal angi profil, hovedformål og lignende. Utvelgelsen bør også baseres på tilleggsmomenter
som driftsforutsetninger, mangfoldsbetraktninger, kontinuitet og dokumentasjon fra søkere på
behovet for radioen i området.
Arbeidsgruppens mindretall ved Post- og teletilsynet slutter seg ikke til valget av den
skisserte tildelingsformen.
Samordning av konsesjons- og frekvensforvaltning
Den nye ekomloven (implementert i 2003) etterlater tvil om det tidligere prinsippet om
samordning mellom konsesjons- og frekvensforvaltning skal videreføres. Arbeidsgruppen
mener at en slik samordning er nødvendig dersom intensjonene bak konsesjonsordningen skal
kunne ivaretas. Hensynet til forutsigbarhet for lokalradioaktørene tilsier også et fortsatt
samarbeid.
Konsesjonsperiodens lengde
Arbeidsgruppen anbefaler at konsesjonsperiodene for lokalradio forlenges fra fem til syv år.
Innføring av konsesjonsavgift
Arbeidsgruppen vil ikke gå inn for en generell innføring av konsesjonsavgift, men anbefaler
at det innføres konsesjonsavgift for kommersielle underholdningsbaserte radioer i storbyene.
Arbeidsgruppen tar verken stilling til avgiftens størrelse eller til den nærmere avgrensningen
av kretsen av avgiftspliktige radioer, men henviser disse spørsmålene til nærmere utredning.
Tilskuddsordning for lokalradio
Arbeidsgruppen har ikke foretatt en grundig evaluering av tilskuddsordningen for lokalradio
men foreslår å styrke bevilgningene til kompetanseheving og utviklingsprosjekter, med tanke
på samarbeid mellom konsesjonærer. Det anbefales ikke å innføre direkte driftsstøtte.
Arbeidsgruppen anbefaler at ordningen gjennomgås grundig når ramme- og driftsvilkårene for
neste konsesjonsperiode er klarlagt.
|
